I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

Jeg føler at jeg står fryst fast, mens verden går sin gang. . . Min beste venn, kone og mamma til mine 3 flotte barn tapte kampen mot kreft i september 2013.
Denne bloggen vil for meg være et sted å skrive ned tanker og minner om det som har skjedd. Jeg håper å kunne sette fokus på det som betyr noe her i livet.
Det er hyggelig om du følger bloggen min.

Og du, jeg er en av de som har dysleksi og ikke bryr meg om det :-)

Kampen! Tapte kampen! Stolt av kampen!

Kreft, veien videre...Posted by Øystein Hauger Brogård Sun, November 16, 2014 22:58:34

For noen uker siden var jeg på en tema kveld med tema ”menn og sorg”, hvor Odd Eidner var foredragsholder. Hans bakgrunn er at han har mistet 2 barn og skrevet bøker om sorg. Tøff fyr som tør å dele og sette ord på sine opplevelser.

Når det er sagt opplevde jeg etter 5 minutter av foredraget at jeg ble forbannet. Da blir det fort slik at man ikke hører etter med "riktige ører” på resten av foredraget. I ettertid har jeg bearbeidet følelsen som traff meg, og erkjenner at sorg kjennes ulikt og på mange måter.

Eidner startet foredraget sitt med å belære (min opplevelse!) forsamlingen om at når man dør av kreft, da må vi slutte å si at man tapte kampen. Han fortalte at det er et stor nok tap i seg selv å dø, om man ikke i tillegg taper noe.

I mitt hode gikk tankene raskt, det er vel for f. ingen konkurranse i hvem som takler kreft best. Det er en kamp om å overleve. Jeg er stolt av Merete, jeg er stolt av den kampen hun tok, tross av hva det kostet henne. Ja, hun døde, men hun ga barna og meg flere måneder med henne fordi hun tok kampen.

Uansett, jeg tar med meg 2 ting fra kvelden;

1) Hver forsiktig med å uttale seg bastant om ting man ikke har kjent på kroppen.

2) Jeg må erkjenne og godta at andre ser ulikt på kamp mot sykdom, og i like stor grad som jeg forventer å få respekt for mine meninger, respektere andre sine meninger.

Når jeg leser i en dødsannonse hvor det skrives, ”tapte kampen mot kreft”, tenker jeg at for det menneske har det vært en kamp. En kamp på liv og død. Så synes jeg vi skal være stolte av at mennesker finner kraften til å kjempe. Så skal Odd Eidner få ha sine tanker, så skal jeg ha mine.

Til dere som har tatt kampen, og enten vunnet eller tapt. Så kjenner jeg stolthet for dere alle!

PS; er litt sint i dag, vet ikke helt hvorfor. Kanskje det er movember barten som klør! Uansett, når jeg i stad var på facebook og så at en venn av en venn hadde skrevet;

” hater livet, tror du ikke at vaskemarskinen fikk akutt lungekreft og døde. Nå må jeg faktisk ta meg tid til å kjøpe en ny”

God søndag til deg tenkte jeg da, og ble litt sintere!

Men Finn i Farmen, du reddet kvelden og ga meg dagens smil. Skal komme tilbake til hva dagnes smil er senere en gang på bloggen. Heia FINN og heia at vi nå er halveis i Movember!










  • Comments(12)//www.mhbkreft.net/#post22