I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

Jeg føler at jeg står fryst fast, mens verden går sin gang. . . Min beste venn, kone og mamma til mine 3 flotte barn tapte kampen mot kreft i september 2013.
Denne bloggen vil for meg være et sted å skrive ned tanker og minner om det som har skjedd. Jeg håper å kunne sette fokus på det som betyr noe her i livet.
Det er hyggelig om du følger bloggen min.

Og du, jeg er en av de som har dysleksi og ikke bryr meg om det :-)

”Pappa, tror du mamma er en engel?

Kreft, veien videre...Posted by Øystein Hauger Brogård Mon, January 05, 2015 15:31:55

”Pappa, finnes Gud?”

Hva tror du Amalie?

”Jeg tror at det finnes et flott sted der oppe i himmelen som er varmt og godt. Hvor mamma går rundt i kjolen som hun hadde på seg i kista. Den hvite som var hennes beste kjole. Der spiser de god mat og mamma orker å løpe rundt.

Det høres fint ut Amalie, mamma ville likt godt tankene dine.

”Men hva tror du pappa?”

Pappa tror ikke på Gud og Jesus. Pappa synes at dersom det er slik at det finnes noen der oppe som styrer noe, så synes pappa at det var rart at de skulle la mamma bli så syk at hun døde.

”Men pappa, du er jo bestevenn med presten?”

Ja, pappa er venn med presten. Det er slik jeg respekterer at andre tror på Gud og Jesus. Selv om Arnhild tror på noe jeg ikke tror på, betyr det ikke at jeg ikke liker henne som person eller det hun står for.

”Men jeg tror på Gud pappa”

Det har ikke pappa noen problemer med Amalie, du skal følge dine tanker. Hvis du ønsker å prate om Gud så gjør vi det, selv om pappa ikke tror han finnes. Men pappa tror at det er et godt sted etter man er død, pappa tror bare ikke det stedet har noe med Gud å gjøre.

Det er vanskelig noen ganger å skulle svare barna mine på dette. Jeg tenker ofte på hva det er lurt å si. Jeg heller til ærligheten min, men har ingen problemer med å ”tro” på englene. At det finnes noe godt der ute også etter døden, et sted hvor Merete har fått fred fra alle smertene og sykdommen. Jeg er opptatt av at Amalie skal vite at jeg ikke tror det har noen sammenheng med Gud.

Amalie synes dette er helt greit, men hun spør meg ofte om det samme. Særlig ved legging. Jeg er glad for at hun tør å snakke om det, og at vi kan reflektere sammen over hva som er etter livet.

I all tiden vi har hatt mens Merete var syk og i ettertid har jeg valgt å være ærlig med Amalie hele veien. Jeg tror personlig at det vil gjøre at det på sikt blir lettere å forholde seg til alt som har skjedd.



  • Comments(7)//www.mhbkreft.net/#post33