I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

Jeg føler at jeg står fryst fast, mens verden går sin gang. . . Min beste venn, kone og mamma til mine 3 flotte barn tapte kampen mot kreft i september 2013.
Denne bloggen vil for meg være et sted å skrive ned tanker og minner om det som har skjedd. Jeg håper å kunne sette fokus på det som betyr noe her i livet.
Det er hyggelig om du følger bloggen min.

Og du, jeg er en av de som har dysleksi og ikke bryr meg om det :-)

”Hei du unge mann, jobber du her?”

Kreft, veien videre...Posted by Øystein Hauger Brogård Wed, January 14, 2015 22:59:36

”Hei du unge mann, jobber du her?” spør en gammel dame meg på Fredrikstad sykehus, fra senga som står på gangen på A8. Jeg har observert henne tidligere, der hun nå for dag 3 har den samme plassen, i gangen! Et sted alle går forbi, et sted det ikke finnes privatliv, et sted ikke verdig for noen.

”Nei, det gjør jeg ikke” ”men kanskje jeg kan hjelpe deg med noe?”

Denne gamle damen spør om jeg kan hente et glass vann til henne, jeg gjør det selv om jeg observerer at hun har 2 glass med vann på bordet sitt, som riktignok står bak henne så alle skal kunne komme forbi henne i gangen. Jeg henter vannet og går tilbake.

”Kanskje du har tid til å sette deg ned litt?

Det slår meg, kanskje det ikke handlet om vannet. Hun trenger å prate litt. Jeg har litt tid, Merete er avgårde sammen sykepleieren for å ta noen prøver. Jeg setter meg ned ved siden av henne, men merker at det er vanskelig å sitte hos henne, vi tar for mye plass i gangen, det er vanskelig å komme forbi når jeg sitter der.

Jeg blir uansett sittende og reiser meg opp når noen skal forbi. Denne gamle damen forteller meg at hun er snart 85 år, hun er en dame uten nær familie og venner. Hun forteller meg at etter at mannen hennes døde, var det bare henne. Nå hadde hun fått kreft, av en type som man ikke kunne bli frisk av. Hun ventet bare på å få lov til å slippe, etter det hun syntes var et langt og godt liv. Hun forteller meg varmt om hvordan mannen hennes hadde vært, og hvordan de hadde levd sitt liv. Hun var fredfull og glad for det livet hadde gitt henne.

Så sier hun med streng stemme ” Vet du, jeg har betalt skatt i hele mitt liv, og når jeg blir dårlig, må jeg ligge her på gangen og ha det vondt

Jeg tenker ofte på denne gamle damen og tenker på at vi som bor i Norge er heldige, men man skulle sluppet å oppleve å ligge på gangen. Ikke en verdig avslutning, der hun stakkars både kastet opp og andre ting, uten mulighet for privatliv. Fordi A8 var full, og kapasiteten alt for liten. Sykepleiere og hjelpepleiere gjorde det så godt de kunne, det var det ingen tvil om. De var nok like fortvilet som de som lå på gangen.

For Merete var dette et oppholdet på 5 dager, den dagen vi reiste hjem lå denne damen på sin 5 dag på gangen....

Jeg håper at det nye sykehuset i Østfold har en større kapasitet på kreftavdelingen når det står ferdig!



  • Comments(2)//www.mhbkreft.net/#post34