I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

Jeg føler at jeg står fryst fast, mens verden går sin gang. . . Min beste venn, kone og mamma til mine 3 flotte barn tapte kampen mot kreft i september 2013.
Denne bloggen vil for meg være et sted å skrive ned tanker og minner om det som har skjedd. Jeg håper å kunne sette fokus på det som betyr noe her i livet.
Det er hyggelig om du følger bloggen min.

Og du, jeg er en av de som har dysleksi og ikke bryr meg om det :-)

"For å se regnbuen må du tåle regnet"

Kreft, veien videre...Posted by Øystein Hauger Brogård Mon, February 02, 2015 19:57:20

Historiene jeg hører handler ofte om de som har opplevd noe vondt, opplevd sorg eller kriser. Det fortelles om det som var vanskelig, om hvor tøft det var å ”reise seg opp igjen”. Det er disse fortellingene så mange av dere deler med meg. Fortellingene som bekrefter at ting kan være tøft, men blir bedre, uansett hvor langt nede man er. Jeg blir ydmyk over hvor mange som tar seg tid til å sette seg ned og skrive om sin historie. Tar seg tiden til å søke opp navnet mitt. Etter at KK hadde et innslag om meg og barna har det kommet mange meldinger. Varme, triste, positive. Alle med et budskap som jeg legger under setningen ”for å se regnbuen må du tåle regnet”.

For noen dager siden satt min eldste datter ved siden av meg. Vi satt og leste i artikkelen i KK. En av setningene vi leste var ”pappa, skal du aldri smile igjen?” Amalie ser på meg, ”slik er det ikke lenger pappa, nå smiler du mye”

Det er godt for pappahjertet å høre at Amalie legger merke til at også jeg er i en forandring. For de siste ukene har vært uker som har skapt energi for meg, gode uker der søvnen igjen har funnet sin rytme. Det er magisk, når man ikke på et par år har sovet godt, så får man flere netter etter hverandre der man sover seg gjennom hele natta.

Dagene er like travle nå som før jul. Tempo er raskt, det er for mye å gjøre i hverdagen og ting blir satt på vent. Forskjellene er at når man har energien, føles det greit det man ikke rekker. Istedenfor å bli irritert og i dårlig humør, smiler man av det man ikke rekker, så tar man det senere.

Det er små ting i hverdagen igjen man klarer å sette pris på, uten at samvittigheten stikker i ryggen. Små ting som å gå på kino, uten barn. Eller lage seg en god middag og ta seg tid til å spise den etter at huset er stille for kvelden. Kunne legge seg litt senere en normalt, for det er store muligheter for at man sover godt hele natta og da trenger man ikke like mange timer. Ikke minst orke å se en hel film på en kveld, ikke se den over flere kvelder som det har blitt til de siste årene!

En god januar er over, jeg er klar for en god februar!



  • Comments(1)//www.mhbkreft.net/#post37