I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

Jeg føler at jeg står fryst fast, mens verden går sin gang. . . Min beste venn, kone og mamma til mine 3 flotte barn tapte kampen mot kreft i september 2013.
Denne bloggen vil for meg være et sted å skrive ned tanker og minner om det som har skjedd. Jeg håper å kunne sette fokus på det som betyr noe her i livet.
Det er hyggelig om du følger bloggen min.

Og du, jeg er en av de som har dysleksi og ikke bryr meg om det :-)

Påske 2015

Kreft, veien videre...Posted by Øystein Hauger Brogård Fri, March 27, 2015 21:11:59

Påsken neste! Godt med mer tid med barna, for hverdagene går fort, som for alle andre. Da blir ekstra fridager sammen med barna ekstra godt.

Har fått noen meldinger i det siste hvor det lures på hvorfor det har blitt så stille på bloggen min. Etter å ha blogget ofte i en periode kom jeg ditt hvor jeg ikke har følt det like naturlig å skrive, for meg er det et godt tegn. De siste ukene har vært fult av gode opplevelser sammen med familie og venner. For første gang på lenge jobber hodet mitt med hoveddel av gledes tanker. Det er godt for meg og godt for barna. De som står meg nært sier til meg, ”du ser bra ut Øystein”. Jeg føler meg bra også!!

I forrige uke fulgte jeg en av mine onkler til grava, en flott mann som også måtte gi tapt for kreften. I tillegg at det alltid er trist å miste familie, kjenner jeg en ekstra frustrasjon når det er kreft som har skylden.

Når jeg satt i kapellet før begravelsen startet vandret tankene mine, de vandret til dette med å leve nå, leve i dag. For det er slik, som jeg har tenkt på mange ganger før, hva som kommer rundt neste sving vet ingen. Vi må minne hverandre på dette, for i hverdagen forsvinner det i stress, i alt vi hele tiden skal rekke.

I går hadde jeg besøk og var så heldig få bli lagd middag til, men der jeg i hverdagen hiver meg rundt og lager maten så fort som mulig, fikk barna være med å lage denne maten. De storkoste seg og det tok ikke så mye lenger tid. Jeg må også lære å roe ned litt, alt trenger ikke å gå så unna. Hver hverdag gir så mange muligheter til kvalitetstid dersom man er åpen for det.

Når jeg satt på mellom sengene til mine to minste i kveld og sang ved legging spurte Nikolai meg, ”pappa, Jesus, han stod opp i påska, tror du ikke han hadde sovnet skikkelig?” Jeg rakk og tenke ”nå spør han om ikke mamma også kan stå opp” men det var ikke det han lurte på. Rart hvordan man ofte raskt tolker hva noen mener før man har hørt ferdig.

Svaret til Nikolai ble ” Nikolai, vet du, dette spørsmålet er perfekt å ringe ”tante” Elin og snakke med henne om. Det var han enig i, men lurte på om ikke hun også skulle sove denne påska.

Kanskje alt dette pratet om søvn gir oss mange lange morgener denne påsken!

Ha en fin påske alle, og gjør som meg, bruk den på de personene som betyr mest for deg!



  • Comments(4)//www.mhbkreft.net/#post42