I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

Jeg føler at jeg står fryst fast, mens verden går sin gang. . . Min beste venn, kone og mamma til mine 3 flotte barn tapte kampen mot kreft i september 2013.
Denne bloggen vil for meg være et sted å skrive ned tanker og minner om det som har skjedd. Jeg håper å kunne sette fokus på det som betyr noe her i livet.
Det er hyggelig om du følger bloggen min.

Og du, jeg er en av de som har dysleksi og ikke bryr meg om det :-)

Sola kom med en beskjed..

Kreft, veien videre...Posted by Øystein Hauger Brogård Tue, November 25, 2014 16:21:03


Slik så det ut i Larkollen 24. November 2014. Etter at sola ikke har vist seg de siste 3 ukene var det nesten som et magisk tegn denne dagen at den dukket opp. Jeg hadde gruet meg til denne dagen, som er min bursdag. Slike dager gir meg en ekstra tanke om savn og hva jeg var så heldig å ha. Derfor var det magisk at solen kom på dagen og stjernene om kvelden. Det var som om Merete ville fortelle meg noe. Jeg velger i alle fall å tenke på det slikt og flere av mine venner skrev om sola til meg i går. Det føltes godt at flere tenkte litt det samme som meg….

Men hva er det som gjør at mennesker i sorg gruer seg til merkedager? Hva gjør at vi velger å bruke så mye energi i forkant? Det er jeg usikker på!
Det er en bred enighet i samfunnet om at det første året man er alene er det verste, at bare man kommer seg gjennom de ulike merkedagene en gang så blir det bedre. Slik er det ikke alltid i praksis. Opplever at mange synes dette er vanskelig å snakke om, da det er forventet at ting skal ha blitt bedre.

Jeg merker på kroppen at vi nærmer oss jul og kjenner på at jeg vet at savnet kommer i enda større grad. På tross av at jeg erfaringsmessig vet at vi kom oss gjennom julen i 2013 på en grei måte. Så blir jo spørsmålet om at gjennom å tenke at det blir vanskelig så blir det nettopp det!

Så er det slik at jeg ikke velger selv og bruke energi på å grue meg, det skjer helt av seg selv. Jeg tenker at man i hverdagen skal fortsette å jakte på gode opplevelser, holde på gode tradisjoner og få stadig flere gode opplevelser om at merkedagene går fint.

Etter bursdagen i går fikk jeg opplevelse på at det kunne være en veldig fin dag. Mange sørget for at jeg fikk mange gode smil og gode opplevelser å ta med meg videre. Det er jeg veldig takknemlig for. Setter pris på at jeg har så mange mennesker som bryr seg om meg og barna mine!

Til dere som fortsatt synes merkedager er tøffe selv etter 1 år, dere har min forståelse og støtte.





  • Comments(1)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.
Posted by Lene Wed, November 26, 2014 14:46:00

Gratulerer med burstagen på Mandag. Så godt med gode folk rundt deg som gir styrke og glede slik at dagen og dager er til å komme gjennom.

Nydelig med solhilsen fra din kjære. Så deilig at du sanser og ser det.

Merkedager ja;utrolig bra du skrev,du velger ikke selv å bruke energi på å grue deg det skjer av seg selv. Ja sånn er det. Det sniker seg inn og limer seg fast henger på i alt ikke så framtredende hele tiden men den henger der Prøver å riste av,oppta tanker med å ikke gi det rom og plass. Men det er der..Vi kom oss gjennom i fjord vi også. men i år er det annerledes,boblen min er skjørere den sprekker lettere ,jeg ser klarere oppfatter mer og hodet er mer oppreist slik at sanser lukter,ser,smaker mer. Kjennes ut som om sjokk fasen er avtatt og realitetsfasen er i full blomst. Godt med gode folk ja,noen tørr til og med å sprekke boblen min innimellom. He.he Gode folk er GULL.

Ønsker deg gode dager Øistein. Jeg synes du er kjempe flink jeg . Jeg tror kjæresten din hadde vært kjempe stolt av deg. Her er det rosa og grå håndduker ,min kjære stod for klesvask. ;--) det får meg stadig til å smile.:--)

Lene hilser

Her i nord er mørketiden kommet,lyset fra stjerner ,norlys og deilig vinterluft .

Alt i alt en vakker årstid