I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

Jeg føler at jeg står fryst fast, mens verden går sin gang. . . Min beste venn, kone og mamma til mine 3 flotte barn tapte kampen mot kreft i september 2013.
Denne bloggen vil for meg være et sted å skrive ned tanker og minner om det som har skjedd. Jeg håper å kunne sette fokus på det som betyr noe her i livet.
Det er hyggelig om du følger bloggen min.

Og du, jeg er en av de som har dysleksi og ikke bryr meg om det :-)

Anbefale å blogge?

Kreft, veien videre...Posted by Øystein Hauger Brogård Wed, April 08, 2015 11:02:11

Fikk i går kveld en e-post av en som hadde vært på bloggen min, som jeg har lyst til å dele med dere. Grunnen til det er at jeg får innimellom spørsmål om hvordan det var å starte opp blogg om vonde opplevelser og hvordan respons man får. Om jeg vil anbefale å skrive? Stort sett er respons positivt og gjennomtenkt, men man skal også være forberedt på at det også kommer respons som er negativ eller slik jeg ser det, lite gjennomtenkt.

” Hei Øystein.

Leser bloggen din og må sin den er ufattelig dårlig. Du må sitte med en vond smak i munn som bruker din kones dødsfall til å markedsføre deg selv. Beskrive hvor sterk du er og hvor stor du er som støttet din kone. Akkurat som ikke alle ville gjort det. Tror du liksom at du er helt spesiell? Som om vi har lyst til å lese om hvordan du hadde det når du var på sykehuset. Du burde tenke gjennom at vi lesere ikke vil lese om dine opplevelser!!!

Nesten så jeg håper du får kreft!!

Hilsen …… ”

Kanskje tenker du nå, hva svarte han på dette? Jeg kunne gått i forsvar, forklart at dette er ikke slik jeg opplever at jeg skriver, jeg kunne fortalt at det å lese på bloggen min er helt frivillig … osv …Men det bruker jeg ikke energien min på. Så tenker jeg i mitt stille sinn at kanskje den som skrev dette burde bruke sin energi på noe annet.

Så tilbake til spørsmålet om jeg ville anbefale å skrive; Ja, det vil jeg. Jeg er ikke sikker på at å skrive offentlig på en blogg er det riktige, tenker at hver og en må kjenne på det selv, hva er riktig for meg? For meg ble blogg det riktige, den har gitt meg en måte å behandle opplevelser og satt meg i kontakt med mange andre i samme situasjon. Så får man ta i mot både ros og ris på veien.

Jeg vil dele en link med dere fra en jente som heter Christina som skriver om sin sorgprosess. Hennes blogg finner du på; www.sorgdagboken.com



  • Comments(5)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.
Posted by RRH Thu, May 14, 2015 05:52:44

Enkelte ganger kommer man utfor noen så til de grader rasshøl av verste sort - eneste man kan gjøre, er å le av hvor komplett hjernedød det går an å være og å bare godte seg over at man ikke trenger å ha noe med slike å gjøre. Stakkars den neandertaleren som er fastlåst med seg selv resten av livet! Jeg skulle likevel ønske du ble forskånet fra en slik drittkommentar, det er så fullstendig ufortjent.

Posted by mb Tue, May 05, 2015 13:31:20

Hei
Fyren er en tulling, de finnes desverre. Synes bloggen din er kjempeflott. Viktig at slike blogger finnes, det er mange som er/har vært i din situasjon og sliter med å forholde seg til sin egen situasjon. Da kan slike blogger som dette være forskjellen på suksess og fiasko. Hvis det er dette som gjør at du ikke har skrevet på en måned er det veldig synd. Hev deg over det og fortsett med skrivinga hvis det er det du ønsker.

Posted by Linda Sun, May 03, 2015 16:24:40

Vedkomne har åpenbart problemer. Normale folk skriver ikke sånt om de er uenig, de overser det og tenker "je je" og blar videre. Har man et så stort behov for å sette noen på plass, så er det noe som skurrer.

Jeg er innom her av og til, rett og slett fordi du virker som en bra fyr. Og jeg lurer rett og slett litt på hvordan det går med deg. :)


Posted by Konelone Fri, April 10, 2015 16:35:36

Så utrolig sprøtt at folk skriver sånne innlegg.
det sier vel mest om dem som menneske og hvilken empati de har
med folk.
Jeg er enke på tredje året mistet min kjære av kreft. Vi var i 30 årene
da sunamien traff familien .
Jeg har funnet en god venn kanskje en kjæreste. Litt vanskelig å si det ordet merker jeg. Redd det skal ta plassen for min elskede som er død.
Jeg har opplevd noen rare reaksjoner på at jeg har fått en nær i min krets. Dumme kommentarer og noen lite kloke ord. Uansett hva en gjør
er det noen som bryr seg og tillater seg og ha meninger.
Jeg har mest positive opplevelser men kjenner disse kommentarene suger energi.
Håper du slipper dette Øistein.
Lykke til med alt

Posted by Trude Thu, April 09, 2015 17:48:06

Jeg har ikke mistet noen av mine nærmeste, men jeg synes det er fint å lese bloggen din. Du setter så fine ord på vanskeligheter,tap og følelser.
Det er et smertelig tap dere har hatt, og at noen kan få se til å skrive sånne kommentarer som den du la ut er for meg ufattelig.
Jeg ønsker dere lykke til videre.