I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

I'm frozen, but the world moves on

Jeg føler at jeg står fryst fast, mens verden går sin gang. . . Min beste venn, kone og mamma til mine 3 flotte barn tapte kampen mot kreft i september 2013.
Denne bloggen vil for meg være et sted å skrive ned tanker og minner om det som har skjedd. Jeg håper å kunne sette fokus på det som betyr noe her i livet.
Det er hyggelig om du følger bloggen min.

Og du, jeg er en av de som har dysleksi og ikke bryr meg om det :-)

Takk for at du har fulgt min reise!

Kreft, veien videre...Posted by Øystein Hauger Brogård Sun, May 17, 2015 21:40:29

17. mai er over for denne gang. En dag med fest og moro for barna. Men også en dag der mange barn rundt om i landet kjenner litt ekstra på sine savn. En dag der disse barna ser hele familier som koser seg. Det gir ofte barn som mangler noen litt ekstra å tenke på. Slik er det bare og en må finne ut hvordan man møter dette på en best mulig måte. For min del som alene pappa fant jeg ikke helt den nøkkelen hos oss denne 17. mai. For mine barn har ventingen mot 17. mai handlet mye om at de har gruet seg. Gruet seg mot en dag der de vet at det er noe som mangler. De blir ekstra utålmodige og masete. Da burde jeg som pappa ha klart å vise en større forståelse, istedenfor å selv bli irritert. Det handler mye om at når jeg ser hvor mye barna gruer seg, så kjenner jeg på maktløsheten over å ikke kunne fikse det. For pappaer skal jo det, fikse det!

Det som har reddet oss denne uken er en fantastisk jente som vi har sluppet inn i våre hjerter. Som også har latt oss få slippe inn i hennes hjerte. Jeg føler meg heldig som har fått mulighet til å igjen kjenne på kjærlighet. Kjenne på hvordan et menneske kan gi deg sommerfugler i magen og varme i hjertet. Som støtter deg og tør å snakke med deg om det vanskelige. En som setter av så mye tid til deg, selv i en veldig travel masteroppgave tid. Som bruker den lille fritiden hun har til å snakke med meg. Det er nesten vanskelig å forstå hvordan jeg har fortjent at en så flott jente vil bruke tiden sin på meg. Hun gir meg troen på fremtiden, troen på at jeg skal få fortsette å kjenne på gleder ved livet.

Med denne positive nyheten om at jeg har truffet en varm jente, vil jeg til deg som har fulgt bloggen min si, tusen hjertelig takk! Det er for meg ganske uforståelig hvordan så mange har fulgt meg, mine enkle tanker, mine opplevelser. Dere har gitt så mange tilbakemeldinger, dere har støttet og skrevet til meg om hvordan deres hverdager er.

Det er for meg nå på tide å avslutte bloggen. Den har hjulpet meg ditt jeg er i dag. Jeg er glad for at jeg har turt å være åpen om sorgen min. Turt å sette ord på det som for meg og mine har vært vanskelig. Merete var en fantastisk dame, som har satt sine spor her i verden og vil gjennom oss leve videre.

Det har vært riktig for meg å skrive om alt som har skjedd, men hver og en som opplever noe må selv kjenne etter hva som er riktig. Er du en som senere kommer over bloggen min og har opplevd å miste noen, så vil jeg egentlig bare si at du må stå på, finn dagens smil, godta lykkelig kaos i huset. Ta små skritt, de vil føre deg mot bedre dager, bedre tider.

Til slutt som en siste ting vil jeg gjerne oppfordre dere alle til noe. Jeg opplever et samfunn der vi blir mer og mer opptatt av vårt egent. Vi glemmer litt fellesskapet og blir mest opptatt av vår egene barn. Hva er best for mitt barn til en hver tid. Vi blir et bedre samfunn dersom vi alle er opptatt av fellesskapet. Hvordan alle barna i nærmiljøet har det. Tenke på hva kan jeg bidra med for at alle barn og familier skal ha det best mulig. Det er alle sitt ansvar synes jeg. Det er med triste øyne jeg ser en utvikling der man ved flere og flere anledninger glemmer at det også er andre som har behov, eller som trenger litt hjelp for å få en best mulig dag. Vi må slutte å lete etter feil, vi må slutte å henge oss opp i detaljer. Finn det som er bra, framsnakk det, framsnakk naboen din eller nærskolen. Fokuserer vi på det positive, så blir ting mer positivt. Det er jeg helt sikker på.

Med dette, takker jeg for meg. Takk for at du var med på min reise!



  • Comments(4)

Fill in only if you are not real





The following XHTML tags are allowed: <b>, <br/>, <em>, <i>, <strong>, <u>. CSS styles and Javascript are not permitted.
Posted by Jenny Sat, May 23, 2015 19:44:49

Hej!
Vill börja med att beklaga din och barnens sorg.
Hittade precis din blogg via den svenska tidningen "Hänt i veckan" och tycker det är synd att du slutar skriva. Med tanke på ditt förra inlägg om en missnöjd läsare som undrade varför du bloggade, så säger jag bara att du gjorde helt rätt som började blogga om din sorg. Jag bloggar om min sorg efter en älskad dotter som dog i en trafikolycka 19 år gammal förra sommaren. Bloggen är en del av min terapi och det är ju faktiskt frivilligt om människor vill läsa bloggar eller inte. Önskar dig och din familj ett bra och lyckligt liv. Mvh Jenny
www.mittofrivilligaliv.se

Posted by Karoline Thu, May 21, 2015 18:00:12

Takk for at du har latt meg ta del i reisen din. Du har vist sider ved sorgen din som har vært veldig inspirerende. Jeg ønsker deg masse lykke til, med barna, kjærligheten og veien videre. Du er utrolig sterk!

Posted by Lene Mon, May 18, 2015 14:50:40

Heisann Øistein!
Takk for at du har delt. Synes ikke det er enkle tanker du har hatt. Har opplevd deg ærlig varm og sann.
Nå er det tid for deg og rusle videre på framtidsveien til deg og ungene. Ønsker deg lykke til må dagene og livet gi deg masse gode smil.
Lene hilser....

Posted by mb Mon, May 18, 2015 12:32:20

Takk for bloggen og lykke til videre.